Hvordan gikk det med lyttingen og nyttårsforsettet mitt?

Sommeren er på hell, varmen har mistet sitt grep og høsten banker snart på døren. Nettene blir lengre og solen er ikke like ivrig. Helt greit egentlig, det er en tid for alt.

Jeg har lest gjennom innleggene på bloggen min som om jeg leste de for første gang, med nysgjerrighet. Åtte måneder har gått siden siste gang jeg skrev. I mitt nyttårsforsett lovet jeg meg selv å lytte mer. Har jeg gjort det? Med fare for å bli for subjektiv; Ja, jeg mener at jeg har det. Når jeg har følt et behov for å prate, har jeg stilt nok et spørsmål og lyttet enda mer. Å lytte har blitt min nye følgesvenn. Jeg liker det. Hva har det gitt meg? Gitt andre rundt meg?

Jeg kan ikke svare for de rundt meg, men for meg har det gitt meg en ro. Ikke måtte tenke på hva jeg skal si når de jeg snakker med er ferdige, ikke trenge å avbryte fordi jeg selv er så ivrig med å snakke og si det jeg skal si før jeg glemmer det, ikke måtte komme opp med svar eller ha meninger om alt. Jeg har fått en frihet til å velge, snakke til rett tid og på rett sted. Helt greit egentlig, liker det.

Hva har jeg blitt enda mer oppmerksom på? Kroppsspråket og måten vi kommuniserer på. De små tegnene som vi tolker helt ubevisst og språket vi bruker. Vi mennesker har en egen evne til å kunne motta masse informasjon. Gjennom oppveksten og i vårt voksne liv har vi lært oss å filtrere informasjonen slik at den enkelt kan bli lagret i minnet vårt til senere bruk. Vi ankrer følelsene informasjonen gir oss og lærer kroppen hva disse betyr slik at kroppen kan varsle oss for farer og beskytte oss. Vi tolker språket gjennom utelatelser, tankelesning og generaliseringer. På den måten kan jeg tolke det jeg ser og det som blir sagt helt annerledes enn det den andre faktisk sier og mener. Er det rart at kommunikasjon er vanskelig og lett å mistolke?

Hvordan kan vi vite hva den andre faktisk sier og mener? Hva kan vi gjøre? Et godt råd er å stille åpne spørsmål så ofte du kan! Spørsmål som begynner med hv…hva, hvor, hvilken, hvem, hvordan. Selv om jeg har jobbet mye med dette, så kjenner jeg på behovet på å sette mennesker jeg møter i bås. Litt tryggere med engang liksom. Helt til jeg oppdager at jeg generaliserer; "Fordi han kjører Nissan Leaf, så stemmer han sikkert Venstre". Da nullstiller meg og stiller flere spørsmål. Jeg minner meg selv på at vi er så uendelig mye mer enn det vi tror vi er. Blir glad bare ved tanken! Glad blir sikkert han fyren som kjører Nissan Leaf også, for så vidt jeg vet, så er han en bonde ifra Telemark som har lånt bilen i fra en kompis i Asker.

Snart et halvt århundre bak meg, så velger jeg å tro at jeg er litt klokere og mer bevisst. Kanskje også mer modig og uredd enn for åtte måneder siden. Siden jeg ikke har hatt behov for å prate hele tiden, så har det gitt meg mer rom for observasjon, læring og refleksjon. Akk ja; dess mer jeg lærer, dess mer skjønner jeg at jeg har mye igjen å lære! Helt greit egentlig, tar utfordringen!

Noen tanker inn i 2018 - Godt nytt år!

Romjulen er tiden for refleksjoner, evalueringer og nye tanker om hva som ligger foran oss. Jeg har tatt en timeout i dag og gjort nettopp det. 2017 har vært et begivenhetsrikt år med mye nytt og spennende, men også en dør som ble lukket. Jeg er takknemlig for alle gode minner og god lærdom med tidligere kollegaer og jeg har allerede har tatt med meg noen på veien videre. Godt oppsummert, 2017 har vært et år med vekst og læring. Jeg er takknemlig for at jeg grep sjansen til å satse på egne bein. Nye dører har åpnet seg og jeg har møtt nye spennende mennesker. Jeg har utfordret sider av meg selv som skapte en seiersdans eller to på mitt flotte kontor på nedre Tinfos. Takk til alle som har heiet på meg og gitt av tiden sin for å lytte til mine videoblogger og skrevet velmenende ord på min facebook side!  

Med full fart inn i 2018, så er det et ord som har festet seg: LYTTE. Jeg vil lytte mer. Virkelig lytte og lære mer! Omgi meg med mennesker som er opptatt av det samme og som har et oppriktig ønske om å strekke seg for å gi sitt beste. Dere som bruker tid sammen med meg eller lytter til meg, så forvent at jeg alltid gir mitt beste og at jeg alltid bryr meg. Jeg vil sette min standard enda høyere i 2018. Kjenne på øyeblikkene som gir rom for læring og refleksjon og inspirasjon til å gi videre. Vekst og læring gir innsikt og visdom. Jeg er sulten på mer visdom. Gjennom å lytte mer, lytte bedre, stille bedre spørsmål og oftere notere verdifull informasjon, så kan jeg umulig feile. 

Richard Branson forteller i sin bok "The Virgin way" - Growing the extra pair of ears. Vi tror vi er gode lyttere, men mange av oss bare hører uten å få med seg halvparten av det som blir sagt fordi vi er for opptatt av hva vi selv tenker og hvordan vi skal formulere neste spørsmål. Å være en god lytter avbryter ikke den som prater, ser ikke på mobilen hvert femte minutt, men holder sitt fokus på personen som taler. En god lytter lytter også etter det som ikke blir sagt, slik at man kan stille gode spørsmål i ettertid og hjelpe seg selv og andre til å forstå bedre.

En leder som bryr seg nok om sine ansatte til å spørre om deres meninger og faktisk tar seg tid til å lytte, er utrolig verdifullt for alle. Hvis det blir gitt rom for å bli sett og hørt i hverdagen, så vil det kunne oppleves som mer verdifullt for den ansatte enn et lønnspålegg. Lederen kan få med seg nyttige råd og verdifull informasjon som kan brukes til å ta gode beslutninger og valg. Ansatte opplever å bli respektert og verdsatt og arbeidsplassen blir mer enn et sted å heve lønnen. Bedrifter som tar seg tid til dette, bygger kultur og en identitet som de ansatte ønsker å være en del av og som skaper gode historier som de villig deler med andre.

Er du en leder som sliter med negativ prat, stort gjennomtrekk og lite lojalt mannskap? Mitt beste råd er å starte med: LYTT til dine ansatte! For hver gang du tør å utfordre med spørsmål og du er modig nok til å lytte, forstå og gjøre noe med det, så vil du få mer tillit og respekt. Behovet for å snakke negativt i korridorene og om bedriften til andre vil avta for hver gang de opplever å bli tatt på alvor. Dere er sammen om utfordringene, dine ansatte bretter opp armene frivillig når det trengs og du vil ikke lenger sitte alene på toppen. Du har blitt oppgradert til lagkaptein.

Ingenting gleder meg mer enn å snakke med ansatte som snakker varmt om arbeidsplassen og lederen sin! Vi tilbringer minst 1/3 del av livet vårt på arbeidsplassen, noen mye mer enn det, så dere som har det godt på jobben; Sørg for at lederen deres får høre om det, slik at han kan fortsette å være en god lytter og legge til rette for god kultur! Jeg for min del, skal bli en enda bedre LYTTER i 2018 og jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven!

ET RIKTIG GODT NYTT ÅR!

Lederskap i villrede? Vis interesse for hele laget!

I går delte jeg en flott artikkel om "Raus ledelse" på facebook, skrevet og publisert av professor Linda Lai på BI Business Review.  Jeg er enig i hvert ord som er skrevet og deler den mer enn gjerne på min side: https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2017/12/raus-ledelse/   

Det verker i meg når jeg ser desperate ledere som prøver alt for å få til gode resultater men som dessverre ikke evner å "se" sine ansatte og potensialet som ligger der. De er for opptatt med å jage etter kortsiktige gevinster, pusher på og løper etter sine saftige mål og drømmer og glemmer å stoppe opp, reflektere og ta seg tid til å få med hele laget. Så klør de seg i hodet etterpå og spør; "Hvor ble de av, de andre?"  Dyktige ansatte med respekt for seg selv og integritet nok til å gå fra et slik lederskap, finner seg en jobb som de kan blomstre i og utvikle seg i sammen med lederen som har forstått dette.  

Den dyktige lederen ser. Bruker alle sine sanser og justerer seg i takt med laget sitt. Han er kapteinen som er villig til å bli kjent med sine ansatte, slik at han i medgang kan være raus og kjenne til hva som er viktig for dem, hvordan rose og se dem, og i motgang slik at han vet hvordan han skal motivere dem til å fighte og ri ut stormen sammen med han. Lederen som vi ønsker å ta i et ekstra tak for fordi vi vet at han hadde kjempet for oss! Lederen som får oss til å ville nå de samme spenstige målene og se den samme horisonten. Jeg kjenner på en enorm begeistring bare ved å tenke på det!

I morgen spiller Norge mot Frankrike i VM finale for kvinner. Hadde det vært like morsomt og spennende hvis kun en av jentene sto for alle målene for hele laget? Da hadde de høyst sannsynlig ikke spilt noe finale. Det som gjør det norske damelandslaget så unikt, er viljen til å jobbe for hverandre. Hele tiden se etter de beste mulighetene og skape de beste sjansene, for hverandre. De overlater ikke jobben til noen andre, men alle gir 100% av seg selv helt til fløyta blåser. De gleder seg over at lagvenninnene sine lykkes, de heier hverandre frem og feirer suksessen sammen! Det er en fryd å se hvordan de "danser" fantastisk håndball på banen. Selveste lederen, Thorir Hergeirsson, stiller seg i bakgrunnen, smiler og gleder seg kanskje mest av dem alle, men tar ikke fokus for han ønsker at det er jentene som skal bli sett. Han viser vei, er tydelig og legger forholdene til rette, men de gjør jobben. Sammen er de en uslåelig kombinasjon. Tenk hvis vi kunne fått flere ledere som dette!

 

 

 

Lederskap case: Hva gjør du når du har prøvd "alt" og gitt opp den ansatte? 4 tegn på at du har latt det gå for langt.

Å være en god leder betyr at du av og til må ta upopulære valg og "gjøre" mer enn å "prate" for å få til endringer. Du har prøvd alt og ser ingen annen utvei enn at den ansatte må gå. Det hadde vært veldig lett om han kunne se det selv! Kanskje han vet? Bevisst eller ubevisst har du prøvd å gjøre det lett for han å oppdage. (For enkelthetens skyld uttaler jeg den ansatte som "han").

Her er 4 tegn på at du har latt det gå for langt:

1. Du har utelatt han fra arbeidsoppgaver, fremdriftplaner, møter og kurs fordi han ikke lenger er en del av fremtiden.

2. Du skjønner at andre kollegaer unngår han fordi de ser at du har endret dine fremgangsmåter mot han. I tillegg spiser han kanskje nista si på kontoret og jobber i matpausen, eller gjør seg travel på andre måter slik at han unngår å sitte sammen med dere.

3.  Du sender oftere mail til han for å få nok dokumentasjon til en kommende oppsigelse. Tidligere ville du ha tatt opp saker med han under en samtale.

4. Du har gitt han lette arbeidsoppgaver fordi du har gitt han opp, eller vanskelige og uoverkommelige oppgaver som gjør at han kanskje kaster inn håndkle og sier opp på grunn av stress. 

Fra å tenke på hvordan du kan få han til å endre seg, så har du gitt opp. Nå tenker du strategisk på alle muligheter for å kunne sparke han.  Det har kanskje vært en periode og en prosess som har fått mye oppmerksomhet i tankene dine, tatt fokus vekk fra andre viktige oppgaver. Uansett, vi kan alle være enige i at dette er ikke noe godt sted å være for noen av dere!

Har du prøvd OPPRIKTIGHET? Vet han hva du forventer eller foregår det mye tankelesing i hverdagen? I min karriere har jeg ofte hørt " Det burde han skjønne". Å være en tydelig leder handler om å være modig nok til å komme med oppriktige og ærlige tilbakemeldinger. Ha et oppriktig ønske om at han forbedrer seg og høyner sin standard slik at han leverer det du ønsker. Kan du med hånden på hjertet si at du har gått den veien?

Hvis han likevel ikke viser nok vilje til forbedring? Gå til aksjon - nå er tiden for å "gjøre". Har han ikke fått skriftlig advarsel, så sørg for at det skjer fort. Ansatte som ikke viser noe vilje for å jobbe sammen mot felles mål, setter alles fremtid i fare. Den største risikoen ved å holde på disse for lenge, er at du kan miste de dyktige fordi de alltid må dra lasset alene. De finner seg ofte ikke i å jobbe med slike ansatte i lengden, fordi det frarøver dem verdifull tid i et fellesskap som de kan vokse og få til enda mer. 

Det er ingen krav om skriftlig advarsel før du kaller inn til et drøftelsemøte, men du står mye sterkere hvis oppsigelsen ender opp i rettssak. Gjør du steg for steg riktig, så skal det mye til for at du havner i retten. En ansatt kan få skriftlig advarsel på alt som har med dårlige holdninger og adferd å gjøre, spesielt hvis det han gjør strider mot bedriftens formål og verdier. Til sist - IKKE vent med å kalle inn til drøftelsemøte før oppsigelse! Dette skal skje så fort han gjentar det som han fikk skriftlig advarsel for eller gjør noe annet graverende som kan være en direkte grunn til oppsigelse. Sørg ALLTID for å skrive protokoll rett etter drøftelsemøte.  Begge parter leser igjennom og signerer. Det står ikke noe om hvor lang tid du skal bruke på å vurdere om du skal si opp den ansatte eller ikke etter møtet. Mitt råd er å bruke en dag før du gir beskjed, uavhengig om du er sikker eller ikke, slik at du ikke blir beskyldt for å ha forutbestemt valget ditt.

Jeg har gått igjennom endel drøftelsemøter opp igjennom og de har aldri vært like, men en ting har jeg vært helt bevisst på; Jeg har alltid vist respekt for det medmenneske som har sittet foran meg. Jeg har likevel hatt flere utfall med oppsigelser enn at de har fått en ny sjanse. Slik mener jeg det også skal være, siden dette er det siste stadiet før oppsigelse. De som fikk en ny sjanse, våknet opp i tide og viste en vilje til endring. Da er det vinn-vinn for begge partner. En oppsigelse kan noen ganger også ha et godt utfall. Veldig få ser det der og da, men når de får tenkt seg om og må lukke døren bak seg, så er de tvunget til å se framover og se andre løsninger. Jeg har opplevd å få takk mer enn engang fordi jeg hjalp dem videre, og fordi de innså at de sannsynligvis aldri hadde valgt å si opp selv og med det hadde gått glipp av jobben som passet bedre for dem. Det føles alltid godt når jeg har klart å stå i tøffe beslutninger som viser seg rett i ettertid. 

Vi er heldigvis ikke som amerikanerne som sparker sine ansatte på dagen og kommer unna med det, men jeg vil påstå at vi ledere kunne vært enda mer frempå, være enda mer tydelige på hva vi forventer av våre ansatte, spesielt før ansettelse, under intervjuer når vi ennå har muligheten til å "skille klinten fra hveten". Jeg kom til "dekket bord" og måtte jobbe med en andel av ansatte som jeg selv ikke ville ha valgt, så prosessen med skriftlige advarsler og drøftelsemøter ble jeg raskt kjent med. Jeg skjønte fort at skulle vi klare å bygge god bedriftkultur, så måtte jeg være rivende god på å finne riktige ansatte til å erstatte de som måtte gå. Å jobbe forebyggende er en viktig lederegenskap for at du skal slippe å bruke for mye tid på å rette opp i dine egne feil. Før eller siden gjør vi feil og da er det å "gjøre" som blir viktig. Stå for feilene, ta eierskap og gjør det som må gjøres for å rette dem opp igjen! 

 

 

 

 

Hva driver deg? Beveger du deg til noe eller fra noe?

Mange av oss er ikke klar over hva som faktisk driver oss eller setter spørsmålstegn på hvorfor vi gjør det vi gjør. Vi lar oss lede i ulike retninger og ender opp med å gå i en evig sirkel. "Been here, done that". Noen som kjenner seg igjen? Fordi jeg har jobbet med meg selv i mange år og mine utfordringer, så er jeg oppmerksom på hva som driver meg. Trygghet har vært en stor grunn. Forutsigbarhet er en annen. Det opprettholder min eksistens og jeg har sikkerhet når dette er på plass. Hva var det da som motiverte meg til å forlate en trygg og godt betalt lederjobb? Det er stikk motsatt av trygghet og forutsigbarhet når det gjelder økonomi, og som er en av de viktige grunnpilarene i livet mitt. Var det noe jeg beveget meg fra eller noe jeg beveget meg til? Hva fikk meg til å ta det store hoppet? 

"I have a dream" sa Martin Luther King. Jeg hadde også en drøm, i mange år...og en dag, så skjønte jeg at den drømmen ville kun være en drøm til jeg gikk av med pensjon...hvis jeg ikke tok steget for å virkeliggjøre den. Hvem ville jeg være? Hva ville jeg kunne fortelle meg selv som 70 åring om hvilke spor jeg har satt og ville bli husket for? All etterutdanning, alle seminarene...til ingen nytte. Det var da jeg våknet og bestemte meg. I alle år trodde jeg at jeg var en person som beveget med til noe, at min indre drivkraft var å gå i retning av det jeg ville ha. Jeg skjønner nå at det som tidligere har stoppet meg fra å virkeliggjøre min drøm, var tryggheten og forutsigbarhet og at det jeg har beveget meg fra var usikkerhet, ubehageligheter og uvissheter. Det har vært lett og meningsfylt for meg å lære, utvikle meg og jobbe med å øke bevissthetsnivået. Drømmen om å starte opp som ledercoach og være egen bedriftseier har vært ekte og levende i mange år, men årene gikk og det var kun ennå en drøm.

Ikke lenger, heldigvis! Jeg har gjort drømmen til virkelighet og har valgt det utrygge og usikre. Det er en blanding av skrekkblandet fryd, men jeg angrer ikke en dag på valget. Nå kan jeg bli 70, se meg tilbake og se på alle sporene som jeg gleder meg til å sette!

En leders ansvar

For tre år siden begynte jeg å skrive på min egen bok med tittelen " En leders ansvar". Etter mange år med lederskap, satt jeg med et stort behov for å dele mine inntrykk og tanker rundt dette store emnet. Jeg har gjennom hele mitt liv hatt et glødende engasjement i å se mennesket. Hver og en av oss er unike, vi har alle noe helt spesielt å tilby. Jeg skjønte tidlig at jeg måtte lede meg selv, hvis ikke ville det være noen andre som gjorde det, for det er alltid noen der ute som vet hva som er best for deg. Nettopp det gjør meg ydmyk. Ydmyk for andre sin modell av verden og at vi møter hverandre med hver vår virkelighet, et farget kart som vi selv har fargelagt ut fra våre egne erfaringer gjennom flere år. Jeg vet ikke hva som er best for deg, heldigvis!

En god leder for meg, er en som viser vei gjennom å være den beste utgaven av seg selv, går først og har integritet. En som har en evne til å skape tillit og respekt for hverandre. En som er modig, som tør å utfordre. En som er opptatt av å lytte, se hele bildet og som har forståelse av tiden, hva som er viktig og når man må handle. Jeg kan si mye mer, jeg kan egentlig ta helt av....for jeg er i overkant engasjert i dette emnet! Alt i alt, så mener jeg, at det bunner ut i dette: Å forstå hvordan å jobbe med mennesker. Har de tillit til deg som leder, så følger de deg...så enkelt, men likevel så vanskelig.

Her er et lite utdrag fra boken: 

"En leders ansvar er å ta gode valg, ikke være perfekt. En god leder står støtt i motgang og er mild i medgang. En god leder ser sine medmennesker, lar de blomstre på egne premisser og gleder seg over framgangen.  En god leder bygger opp, deler sin visdom, gir og bygger tillit. Lederen har en klar visjon, klare mål og strategier. En mentor som aldri gir opp. Der andre ser problemer, ser lederen muligheter. Der andre pakker sammen, bygger lederen et nytt hus. Lederen har et beundringsverdig pågangsmot, smittende entusiasme, en vilje til å feile og reise seg igjen. Lederen har mot til å ta valg og bærer konsekvensene på sine skuldre. Lederen  innrømmer sine svakheter, tåler kritikk og kaller det feedback. Lederen er et menneske som villig lar seg teste for å styrke integriteten og personligheten, vet at det vil gjøre han/ henne sterkere og mer rustet for det neste som måtte komme. En leder er skapt for å vokse og gi.

Inniblant kan lederen gå seg vill. Miste fotfeste, ta dårlige avgjørelser eller utsette dem. Begge gir konsekvenser. Noen ganger går lederen inn i en dårlig avgjørelse med åpne øyene, helt frivillig, til tross for at de røde varsellampene lyser og blinker febrilsk: STOPP! Lederen ser noe bak, som ingen andre ser. Lederen tør å tape, for seieren er stor hvis den blir vunnet! Det vågale regnestykke som aldri får to streker under svaret, bare uendelighet, alltid et nytt tall. Lederen går i kne, gir nesten opp, ser lyset igjen, tar opp kampen, har fornyet tro gang på gang, tenker at « det som ikke knekker meg, gjør meg sterkere». Krummer nakken, klar til kamp mot de indre demonene som hvisker at dette kan være feil spor. En bitteliten indre stemme kjemper seg fram, vinner nok en gang. Optimisten ser det andre ikke ser. Inspirasjonen  sprenger på, vil ut av fangenskapet, lyse og spre sine solstråler, gi håp og glede. Lederen våger å tro på denne stemmen, om og om igjen."

Om boken noen gang kommer ut, er usikkert, men den har hjulpet meg til å få uttrykt alle mine inntrykk på veien i mitt lederskap.