Hva hvis jeg forteller deg at jeg tror at jeg av og til kan ha lav selvfølelse? Ledercoach med lav selvfølelse, passer ikke så veldig godt.

Igjennom sommeren har jeg tenkt mye på å lage en Podcast serie som skal hete: «Rett fra hjertet» Tanken er at jeg skal intervjue mennesker som har hatt tøffe opplevelser som oppleves vanskelig å dele og snakke om, følelser og inntrykk som fort legges lokk på og som kanskje glimtvis kommer fram i ruspåvirket tilstand eller i øyeblikk hvor garden ligger nede. Å kunne formidle sterke historier og høre hvordan hver enkelt har kommet seg igjennom dem og oppleve visdommen som ligger der, er svært givende og legende, ikke minst for dem som sitter og lytter og som også kan få råd til hvordan komme seg videre i livet dersom de står fast på grunn av en tøff opplevelse. Hvordan finner jeg så de som er villige til å dele dette med meg på lufta? De er overalt rundt oss og har på et eller annet tidspunkt i livet hatt opplevelser som har vært så tøffe og vanskelige at de har blitt en del av bagasjen og historien de forteller seg selv, om og om igjen. Det store spørsmålet er om det de har definert seg selv som et offer eller om de har valgt å gå videre og se på seg selv som litt klokere og sterkere gjennom visdommen som ligger der?

I det store norske leksikon står det følgende beskrivelse om selvfølelse:

Selvfølelse er en betingelsesløs vurdering av egen verdi, uavhengig av prestasjoner. Lav selvfølelse gjenkjennes med usikkerhet, selvkritikk og skyldfølelse. Personer med god selvfølelse har toleranse for begivenheters og personers ofte tvetydige vesen og natur. De er i liten grad selvhenførende, og de kan gi, eller selv be om hjelp når situasjonen krever det, uten å føle seg utnyttet eller truet.

Jeg har opplevd hvor sterk selvkritikken blir når man mister et nært familiemedlem. Enda verre blir det når forholdene rundt forsterker opplevelsen, og skyldfølelsen skylder duvende innover som en tsunami mot land. I det øyeblikket tror jeg ethvert menneske vil ha selvfølelsen på det laveste. Da handler det om hvor lang tid det vil ta før du velger å reise deg igjen, lærer av det og går videre. Det er her magien og historiene ligger. Selv det mest opplagte ubrukelige mennesket har overrasket oss med sin varme og uventede handling i kjølvannet av en sterk opplevelse. Derfor har jeg alltid hatt tro på oss mennesker, på evnen vi har til å tilpasse oss, akseptere, lære og vokse.

Hva er det som gjør at jeg kjenner på en lav selvfølelse? Hva har jeg opplevd som kan ha svekket denne? De siste årene i livet mitt har vært veldig gode. Jeg har alt jeg ønsker meg; friske og herlige barn som alle har vokst opp til å bli flotte unge voksne, alle fløyet ut av hjemmet og er godt i gang med sine reiser, en flott samboer som har et raust og varmt hjerte og en spennende karriere som selvstendig ledercoach, rådgiver og konsulent. I dag var det så enkelt som en følelse. Etter to turbo uker med masse å gjøre, så bestemte jeg meg for at jeg skulle ha en dag hvor jeg skulle tillate meg å være kreativ og koble av. Jeg har satt mål om å gjenoppta konseptet mitt med å inspirere mennesker gjennom ord og handling i form av blogging og Podcast, og til og med en bok med tid og stunder. Ønsket følelse var å føle frihet til å kunne bruke tid på kreativt arbeid.

Følelsen jeg fikk var en usikkerhet på om jeg er bra nok, dyktig nok. Jeg startet dagen med en tilstand av apati og tomhet. Senest i går hadde jeg full medvind i seila og jeg var uovervinnelig. I dag har jeg ønsket å gjemme meg bort og være helt usynlig. Hvorfor det? Når jeg leser om selvfølelse og leser: «Kan be om hjelp når situasjonen krever det» ER DU GAL? Ville aldri falle meg inn! Ikke sant……der var det!

Vi snakker om at vi er sterkere sammen. Ja, vi er kanskje det, men da må vi tørre det. Senke garden, være sårbar og tørre å vise vårt sanne jeg. Det er det øyeblikket hvor du vet du har gjort noe galt og så er det noen som avdekker det, og du står avkledd, helt naken. Alle har helt sikkert hatt en slik drøm og så våkner du, puster lettet ut og er utrolig glad for at alt bare var en drøm. Sånn går vi ufortørnet videre, kjenner på følelsen, tenker tanken men er ikke villig til å være sårbare hvis vi ikke trenger det.

Når jeg startet for meg selv sommeren 2017, så hadde jeg satt av litt penger på konto, nok til å klare meg noen måneder uten betydelig lønn ettersom inntektene var høyst uforutsigbare. Jeg måtte ut og selge meg selv. Helt grusomt! Jeg kom fra en trygg sone som arbeidstaker og trodde jeg var forberedt på det som ventet meg. Det var litt den samme følelsen som når jeg kom til Tyskland som 19 åring. Alle kjente meg i min lille hjemby i Norge, jeg hadde en identitet, et navn, men datidens hovedstad kjente ingen til hva jeg var god på eller hvem jeg var. Jeg hadde ingen verdi for noen andre enn meg selv. Det eneste jeg delte var en ubetydelig del av luften til de som spaserte forbi. Selvfølelsen min fikk seg en alvorlig knekk. Det å starte for meg selv, trykket nok en gang på selvfølelsen.

Selvfølelse kan også forveksles med selvtillit. I Wikepedia står det:

Selvtillit er individets tiltro til sin evne til å prestere. Det kan handle om arbeid, skole eller sosiale sammenhenger. Selvtillit kan variere fra dag til dag og kan endres gjennom bekreftelse utenfra, eller også endres under for eksempel alkoholpåvirkning. Selvtilliten kan trenes opp.

Tror jeg har en ganske god selvtillit. Hvis det er noe jeg er usikker på eller ikke kan så godt, så leser jeg meg opp og øver til jeg er god på det. Jeg skjønte heldigvis tidlig at jeg ikke ville få mange kunder dersom jeg ikke fikk solgt meg inn. Eneste mulighet til å bli en god selger var å oppsøke en dyktig en og lære, trene og handle. Som sagt selvtillit kan trenes opp.

Så nok en gang, har jeg lav selvfølelse? Av og til tenker jeg. Er det galt eller kan det faktisk gjøre meg til en bedre ledercoach? Jeg velger å tro det siste. Jeg er den du ser, autentisk og modig nok til å vise at vi ikke trenger å være perfekte for å gjøre en god jobb for oss selv og andre.

Jeg lærte tidlig at det ikke alltid lønte seg å være ærlig, som for eksempel den gangen da jeg var på besøk hos min tante og onkel. Det var kun en potet igjen rundt middagsbordet og min onkel spurte om alle var mette. Jeg svarte: «Jeg har lyst på, men du kan ta den du siden du trenger det mer enn meg». Poteten gikk i søpla og mamma ga meg en skjennepreken i bilen på vei hjem. Denne gangen håper jeg ærligheten er mer riktig. Jeg ønsker å vise mer av min sårbarhet. Det er akkurat 10 år siden jeg bestemte meg for å kaste «perfekt» ut av livet mitt. Jeg oppdager at den jager meg inniblant, men det kan jeg godt leve med så lenge jeg klarer å bruke det til noe godt!