Tenk deg at det er midnatt, TV’en er skrudd av, lysene er slukket og du har nettopp satt på plass tannbørsten, klar for en god natt søvn. Du er trøtt, men likevel lys våken. Hjernen din surrer med spennende tanker. Kanskje sove på det til i morgen? Kan skrive da, bedre når jeg er uthvilt. Ikke det? Det er nå jeg er i flyt.

Så, hva ville jeg normalt ha gjort? Jeg står og ser meg i speilet. Gjør meg klar, renser huden, finner frem nattkremen og smører ansiktet mitt med ren luksus samtidig som jeg betrakter livets hendelser i de fine linjene som vitner om at jeg snart er femti. Jeg ville ha tatt av meg linsene, lagt meg under dyna og kjent på lengselen etter å løpe ned trappen for å skru på PC’en, sette på klassisk musikk og la fingrene flyte over bokstavene. Jeg ser meg i speilet. Dette har jeg stått i før. Er det feil å ønske seg noe annet enn å gjøre det som er forventet? Hva ville jeg ha gjort dersom jeg ikke hadde noen å ta hensyn til? Kommer han til å bli skuffet eller fornærmet? Hva hvis jeg utfordrer meg selv? Det er en stor fare for skuffelse her, så tør jeg å kjenne på den? Hva hvis jeg snakker rett fra hjertet, velger å være ærlig, fortelle hva jeg egentlig har lyst til?

Responsen er helt magisk. Han ler hjertelig; Ja, hvorfor skal du ikke det, hvis det er det du har lyst til? Vi er frie til å gjøre akkurat det vi vil. Se, sier han og slår ut armene, det er bare oss to her. Faktisk, så har jeg ikke lyst til å legge meg jeg heller, så da står jeg opp, går ned og ser litt mer på TV. Vi ler. Jeg betrakter lettelsen hans og kjenner på takknemligheten over hvor heldige vi er. For et kort øyeblikk siden var vi helt uvitende om at vi satt med den samme utfordringen. Begge handlet i god tro og ønsket det beste for hverandre. Helt til jeg våget å bryte mønsteret mitt. Våget å være ærlig. Så vant vi begge.

Å leve det livet du vil er ikke egoistisk. Jeg har tro på at vi kan gjøre det og samtidig vise hensyn til andre rundt oss. Er vi gode nok til å lytte innover, gjenkjenne behovene når de melder seg eller avfeier vi dem fordi vi tror det ikke er mulig?

I Wikipedia så står det om egoisme:

Egoisme er en grunnleggende egenskap, og en etisk doktrine som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener den som handler.

De fleste av oss er vokst opp med læren om at vi ikke skal være egoistiske. Det er en sikker vei å velge å være raus og forståelsesfull. Jeg lærte tidlig at jeg alltid skulle takke høflig nei om jeg ble spurt om jeg var tørst eller sulten. Jeg husker ennå hvordan det føltes å ville si ja når magen skrek etter mat og jeg ikke hadde spist på lenge. Den gangen leiket vi ute dagen lang. Nabobarna ble ropt inn til tidlig middag. De hadde hjemmeværende mødre som disket opp med de skjønneste retter og bakte boller rett som det var. Hjemme var det stille. Jeg husker jeg kastet i meg en brødskive i forbifarten. Et tykt lag med smør og masse Hapå. Så ventet jeg på lyden av en fotball og løp lykkelig ut igjen.

Tok jeg skade av å ikke spise middag hos nabobarna? Nei, helt sikkert ikke, men hadde det vært så farlig å si ja en gang iblant? Helt sikkert ikke. Jeg lærte å si nei og fikk ros for å være flink pike. Det motsatte ville bety at jeg ikke var flink, så hva var jeg da? Jeg var redd for å ikke bli elsket. Frykt for å ikke være elsket eller ikke være nok er de to store fryktene i livet vårt. Det får oss til å gjøre de merkeligste ting. Når jeg ser tilbake på livet mitt, så er det først i det voksne liv som jeg har lært meg å være egoistisk på en sunn og god måte. Egoismen tjener den som handler. Et sunt ego passer på deg når du trenger det og beskytter deg mot selvutslettelse og for utnyttelse fra mennesker med onde hensikter.

I Stockholm universitet ble det utført en studie på egoet i samarbeid med forskere i Futures Studies og University of South Carolina høsten 2018. De kunne vise til følgende funn over tid:

Ny forskning viser at de som er mindre egoistiske ofte har flere barn og høyere lønninger enn mer egoistiske folk. Tidligere psykologisk og sosiologisk forskning har vist at de som er mindre egoistiske, altså de som er mer gavmilde og omsorgsfulle, er lykkeligere og har bedre forhold til andre mennesker. Den nye, svenske studien viser likevel at det er de moderate uegoistiske menneskene som hadde høyest lønn, ikke de som er aller minst egoistiske.

Med tre barn og en god dagslønn, så ligger jeg kanskje ikke så dårlig an? Spøk til side. Jeg liker ikke studier som støter på grupper som ikke har valg, som i denne for de som ikke har samme muligheter til å kunne få barn. Betyr det at alle som er barnløse er egoistiske? Selvfølgelig ikke!

Det har vært perioder i livet mitt hvor jeg har hatt mye i tvil på meg selv. Jeg ble selvutslettende på visse områder. Å gå og være usikker og trenge bekreftelse utenifra er ikke et godt sted å være. Da jeg startet på coachingen, så lærte jeg meg å skille på hva som var mitt ansvar og andre sitt ansvar, hva jeg hadde kontroll på og hva som var utenfor min kontroll. Når jeg sto mellom valg, lærte jeg meg å stille spørsmål: Er det økologisk? Vil det gå ut over noen? Ville det gått utover kjæresten min at jeg valgte å sitte å skrive inn i de sene nattetimer dersom han hadde vært usikker på min kjærlighet? Ja, det tror jeg. Det ville kunne gi rom for mer tvil, tankelesning og sådd mer usikkerhet. Så hvor ligger utfordringen?

Jeg tror det er viktig å være trygg på seg selv, like seg selv og tillate seg å bli elsket for den du er. Så er det opp til din kjære å bli kjent med deg og være nysgjerrig på hva som gjør at du føler deg elsket og verdsatt. Kjærligheten er best når den flyter fritt og begge har til hensikt å gi. Ubetinget kjærlighet setter egoet til side samtidig som det tar vare på selvverdet. Jeg er takknemlig for at jeg har fått kjenne på det i natt.