Av og til står vi overfor viktige valg i livet. Noen er lette, noen er vanskelige og noen mindre opplagte. Hva gjør vi når vi trenger klarhet, hvem snakker vi med? Når kan vi føle oss sikre på at vi velger det rette for oss selv og andre?

Valg får oss til å måtte revurdere. Se på det vi har, mot det som ligger foran oss. Graden av alvorlighet er en viktig faktor for alle beslutninger. Når forandringer kommer på livets store områder som kjærlighet, karriere, helse, familie eller økonomi, er det mye som står på spill. Vårt lille mikrounivers kan lett falle sammen dersom fundamentet ikke er solid og ekte, og bygd på gode verdier. Hvis vi har gjort oss avhengig av andre for selv være lykkelig, går vi inn i fremtiden med stor usikkerhet. Da er det ikke nok å bare være seg selv. Våre mikrounivers danner deler av et makrounivers. Som ringer i vann, blir alle påvirket på en eller annen måte.

Jeg har tatt mine valg i livet. Noen skulle jeg gjerne ha vært foruten, noen har gitt meg uendelig mye glede. Alle har formet meg til det mennesket jeg er i dag, på godt og vondt. Jeg har aldri tatt lett på valgene jeg har tatt. Dører har blitt lukket og nye åpnet. Det er alltid vært noe bak døren jeg ikke har hatt lyst til å gi slipp på. Valg innebærer å måtte gi slipp før en annen dør kan åpne seg helt. Å ha en dør på gløtt utsetter viktige prosesser og setter oss i en mellomtid hvor fremdrift stopper opp. Et sted hvor tankene får spinne, om og om igjen. Der gir vi det tid til å bli revurdert på nytt og på nytt. På den måten mister vi troen på valget vi trodde vi var sikre på. Kanskje var det ikke riktig likevel?

Jeg har lært meg å leve med vanskelige valg. De har vært viktige milepæler i livet mitt. Det er først når jeg har fått avstand fra følelsene og tiden har gått, at jeg har fått svar om valgene var bra eller ikke. Hvor mange skulle ikke ønske å kunne se inn i en krystallkule for å få en smakebit på fremtiden for å ta riktig valg? Hvordan ville det vært å leve hvis vi allerede visste hvordan livet vårt skulle bli? Ville vi ha klart å bli selvstendige og trygge på oss selv? Er det ikke først når vi kjenner valgene på kroppen, følelsene det gir oss, at vi kan vurdere utfallet av disse? Jeg tror vi trenger å utfordre oss for å kjenne på styrken inni oss. Kjenne på motet til å stå i uvissheten, usikkerheten, at ting endrer seg og tar ny form. Det er gjennom valgene vi blir kjent med oss selv, blir mer robuste og sterke.

Alle mennesker har sterke drivere som blir ekstra fremtredende når valg skal tas. For noen kan det være trygghet, for andre kan det være vekst eller tilknytning. Dersom du blir kjent med din indre driver, kan du gjenkjenne den når den saboterer fremfor å hjelpe. Det er ikke alltid at driveren leder deg i riktig retning. Den har kanskje oppstått for å beskytte deg når du hadde behov for det, men det er ikke sikkert den tjener deg på lang sikt. Det må du selv finne ut av. Våg å stille deg vanskelige spørsmål, våg å være ærlig. Hva forteller livet ditt deg til nå? Hva ser du når du snur deg og vurder livet ditt bakover? Alle begivenheter, alle valgene, alle konsekvensene og følger av dine valg? Finner du en rød tråd? Gjentakende mønster? Hva har det gjort med deg, med ditt liv?

Som coach har jeg sett bakover på mitt liv, flere ganger. Da jeg begynte på coaching-utdannelsen i 2004, husker jeg at jeg hadde kommet til et veiskifte i livet mitt hvor jeg var ferdig med å være ubevisst ubevisst. Jeg hadde levd i et ekteskap på lånt tid fordi jeg lenge hadde tvilt på det jeg følte, og hadde massiv dårlig samvittighet overfor mine tre barn. Innerst inne visste jeg at jeg måtte ta et vanskelig valg som ville gi de jeg elsket store konsekvenser. Sett i ettertidens lys, så var valget helt riktig og de jeg elsker har et godt liv, men det var ikke lett å se den gang når min forestilling var noe helt annet.

Jeg visste fra da av at jeg på grunn av min integritet, ikke kom til å klare å være bevisst ubevisst. Det eneste valget jeg hadde var å bli bevisst bevisst. Nå velger jeg å tro at jeg er ubevisst bevisst. For å konkretisere det litt mer, så skal jeg hente fram et eksempel. I mitt arbeid som konsulent foretar jeg internkontroll på kjøre- og hviletid for mine kunder. I det jeg avdekker et avvik, for eksempel på et alvorlig døgnhvilebrudd hvor sjåfør kan risikere å bli anmeldt ved tilsyn eller utekontroll, har bileier blitt bevisst at sjåfør har opptrådt i strid med regelverket. Bileier kan lukke øynene og være bevisst ubevisst, eller han kan bli bevisst ved å ta tak i utfordringen og forebygge nye avvik. Ved å bli bevisst kan vi ta gode valg og frivillig møte det som må gjøres noe med. Når vi har gjort det lenge nok, vil det bli helt naturlig å bli ubevisst bevisst. Internkontrollen blir da et verktøy for å avdekke symptomer på dårlig planlegging og usunn drift. Selskapet får en mulighet til å finne mer lønnsomme og bærekraftige løsninger for alle involverte.

Noen ganger i livet kommer det tider hvor valg presser seg fram, enten vi vil eller ikke. Vi som har levd i noen år kan velge å gå foran som gode rollemodeller, våge å vise styrke og mot til å gjøre det som er riktig for oss, så lenge hensynet til andre rundt oss er ivaretatt på en god måte. Vi kan se på historien for å lære og velge klokere for fremtiden. Når jeg ser rundt meg på alt som skjer i samfunnet i dag, i kjølvannet av epidemien; hvordan vi tillater å behandle hverandre, peker ut syndebukker og rettferdiggjør handlinger som for kun to år siden ville vært utenkelig, blir jeg trist. Det virker som vi har glemt hva historien har lært oss eller er det så lenge siden at vi nå lager en ny historie som vår neste generasjon vil dra lærdom av?